Fra perspektiv til en agnostiker:
Først vil jeg bare påpeke at jeg elsket «Appelsinpiken» og av det jeg har lest av «Sofies verden» er jeg nysgjerrig pg optimistisk, men...
Til tross for at «I et speil, i en gåte» hadde noe av den samme gnisten Gaarder pleier å ha, likte jeg den ikke noe serlig.
Det meste utspilte seg i dialoger mellom hovedpersonen og en engel som besøker henne der hun ligger hjemme, alvorlig syk på julaften.
Disse dialogene hadde sterke religiøst innhold og filosofi rundt dette, som egentlig er to temaer som interesserer meg en del. Problemet var at de religiøse aspektene ble fortalt på en måte som om de var fakta og at denne boka skulle fortelle hvordan Gud var og alt det gudommelige. Selv om det kunne vært interessant å se om dette var med tanke på å vise Gaarder sitt perspektiv på kristendom, klarte jeg ikke å henge med på troverdigheten og følte at det hele var ganske meningsløst.

Boka skal likevel få sin ros for sine tankevekkende spørsmål (utelukkende det direkte religiøse) og fin skrivestil som holder seg innenfor rammene på historien og ikke trekker med meningsløse karakterer eller miljøer

Jeg skulle kanskje også nevnt helt i starten at jeg ikke synes dette var noen dårlig bok nødvendigvis, den var bare ikke for meg.

2.5